Et vilkår som er knyttet til samtlige seks Creative Commons-lisenser er at opphavspersonen skal navngis når materialet brukes. Selv om det finnes føringer på hvordan dette skal skje, er det opplagt at navngivelse i praksis vil variere mye fra medium til medium. Derfor er det i den juridiske lisensteksten tatt inn en klausul som sier at navngivelse kan skje «på enhver rimelig måte basert på det medium, middel, og den kontekst der Du Deler det Lisensierte Materialet».

I Tyskland har hva som er nødvendig for å oppfylle kravet om navngivelse nylig vært gjenstand for behandling i domstolene. Må nettsteder som bruker lisensiert bildene sørge for at navngivelsen er synlig hele tiden, også i et galleri av miniatyrbilder? Og hva med når en besøkende betrakter et bilde isolert fra websiden, via «Se bilde»-funksjonen i nettleseren, må navngivelsen også da være synlig?

Saken ble første gang behandlet av retten i januar 2014. Tvisten er ikke knyttet direkte til Creative Commons, men til et bildearkiv som benytter tilnærmet samme ordlyd mht. navngivelse i sine offentlige lisenser som den man finner i Creative Commons- lisensene. Bildearkivet krevde navngivelse, men også at navngivelsen kunne tilpasses medium og bruk. Saksøker var en hobbyfotograf som hadde lagt opp bildet i dette bildearkivet slik at det kunne lastes ned og brukes, og saksøkte var en blogger som hadde benyttet et av denne fotografens bilder på sitt nettsted.

Bloggeren hadde sørget for korrekt navngivelse av fotografen under bildet på den nettsiden der bildet var benyttet. Men nettstedet hadde også et dynamisk generert «galleri» som viste miniatyrbilder av alle bilder benyttet på nettstedet. Klikket man på et av disse miniatyrbildene med «Se bilde»-funksjonen i nettleseren kom bildet opp i stort format, og kunne lastes ned. I disse to brukstilfellene var verken navngivelsen av fotografen eller annen rettighetsinformasjon synlig.

I januar 2014 besluttet Landgericht Köln at gjengivelse av et miniatyrbilde i et galleri uten navngivelse var akseptabelt. Denne beslutningen støttet seg i to avgjørelser i tysk høyesterett som handlet om «forhåndsvisning» av bilder. Men når det gjaldt visningen som skjedde ved bruk av «Se bilde»-funksjonen i nettleseren kunne ikke dette betraktes som en «forhåndsvisning». Domstolen tolket vilkåret i den offentlige lisensen om at navngivelse dermed måtte skje, og at dette for eksempel kunne gjøres ved navngivelsen skjedde ved at fotografens navn var integrert i bildet i form av tekst/vannmerke, eller ved at fotografen navn var en del av nettadressen (URLen) til bildet.

Domstolen hovedbegrunnelse for å kreve at navngivelse også måtte skje ved direktevisning i nettleseren, var at vilkåret «på enhver rimelig måte basert på det medium» bare gjaldt hvordan fotografen skulle navngis, ikke om fotografens skulle navngi. Dette vilkåret måtte dermed oppfylles for enhver visning som ikke var en forhåndsvisning, uansett hvor komplisert gjennomføringen av dette ville være.

Etter denne avgjørelsen ble mange bloggere og andre som regelmessig bruker CC-lisensierte bilder bekymret for om rettens strenge tolkning av kravet om navngivelse innebar at de også risikerte søksmål for «ufullstendig» oppfyllelse av kravet om navngivelse. Det er åpenbart at nesten ingen CC-lisensierte bilder som benyttes på nettet har navnet på fotografen lagt inn som tekst eller vannmerke, eller at fotografen er navngitt i URLen som man benytter til direktevisning gjennom «Se bilde»-funksjonen i nettleseren.

Saken ble imidlertid anket. I august 2014 kom Oberlandesgericht Köln til det motsatte syn, altså at bloggeren ikke hadde brutt lisensvilkårene. Appelldomstolen anfører to hovedgrunner for dette. For det første har bildearkivets offentlige lisens også vilkår som forbyr brukere å redigere eller endre bildet. Dette tilsier at brukeren verken har plikt eller rett til å legge inn fotografens navn som tekst eller vannmerke i selve bildeflaten. For det andre tolker retten formuleringen «på enhver rimelig måte basert på det medium» slik at den også anviser når navngivelse er nødvendig. Retten anser visning av bildet gjennom nettleserens «Se bilde»-funksjon som en bivirkning av hvordan teknologien fungerer og ikke som en selvstendig bruk av bildet som utløser et nytt krav om godkjenning fra rettighetshaveren. Det siste innebærer i praksis at denne funksjonen i nettleseren ikke utløser separate forpliktelser for lisenstageren, ut over de forpliktelser som er utløst av bruk av bildet i vanlig visning, der bildet fremstår som en del av en nettside.

Saken er interessant, både fordi den presiserer hvor langt kravet til navngivelse går, og fordi den viser at den fleksibiliteten som er bygget inn i CC-lisensene mht. navngivelse kan ha praktiske konsekvenser. De måtene som vi deler innhold på nettet på, er i endring hele tiden, og det er viktig at lisensene ikke er så rigide at nye bruksmåter og brukstilfeller utløser unødvendige rettstvister.

Kilde: John Weitzmann: Stellungnahme zu möglichen Auswirkungen der Pixelio-Entscheidung (tysk). Oversatt og bearbeidet av Gisle Hannemyr (brukt under Creative Commons Namensnennung 3.0 DE Lizenz).