Det er den enkelte lærers ansvar å sikre at det undervisningsmaterialet som gjøres tilgjengelig for elever og studenter brukes lovlig. Lærere må også påse at elever og studenters bruk av materiale i egne produksjoner skjer på lovlig måte.

Det er mange måter å bruke verk på i undervisningssektoren. For eksempel kan læreren framstille papirkopier av tekster hentet fra bøker og tidsskrifter, eller tekster kan skannes og gjøres tilgjengelig som digitale filer. Musikk, taleopptak, stillbilder og levende bilder kan både fremføres (spilles av eller vises) som et element i presentasjoner produsert av elever og studenter, og de kan legges ut som digitale kopier i læringsplattformer (for eksempel Canvas, Fronter, It's learning, Moodle og NDLA).

I denne artikkelen drøfter vi hva som er tillatt i en undervisningssituasjon i offentlige skoler, høyskoler og universiteter. For kommersiell undervisning (der studentene betaler for å bli undervist) kan det gjelde andre regler.

Vi lister først den bruk som er fri. Her tar vi med fri bruk som er tillatt fordi den er hjemlet i lov, og fri bruk med utgangspunkt i en spesifikk lisens som som rettighetshaver har utstyrt verket med. Deretter går vi gjennom bruk som kan finne sted med utgangspunkt i rammeavtaler som ulike vederlagsorganisasjoner tilbyr undervisnings­sektoren.

Uansett hva slags bruk det er snakk om er det viktig, også i en undervisningssituasjon, at man respekterer opphavspersonens ideelle rettigheter som er nedfelt i åndsverkloven § 5. Bestemmelsen innebærer at når du fremfører et verk, eller du framstiller fysiske eller digitale kopier av et verk, så skal du oppgi navnet på den som har skapt verket (opphavspersonen).

Fri bruk

Det finnes heldigvis etter hver ganske mye materiale som man kan bruke forholdsvis fritt til undervisning. I dette avsnittet tar vi for oss de ulike hjemler for fri bruk som finnes.

Bruk med hjemmel i lov

Dersom den som har skapt verket (kunstneren) har vært død i 70 år eller mer har verket falt i det fri, og da kan man fritt benytte materialet slik man ønsker.

Et fotografiske bilde (dvs. et snapshot) som har sin opprinnelse innenfor EØS-området kan brukes fritt 15 år etter utgangen av fotografens dødsår, dersom det i tillegg er mer enn 50 år siden fotografiet ble tatt. Et fotografisk bilde med opprinnelse utenfor EØS-området har ikke vern i Norge, og kan derfor brukes og bearbeides fritt så lenge det ikke vises offentlig utenfor Norge (åpne websider er tilgjengelig utenfor Norge, lukkede, interne websider er det ikke). Bildet kan imidlertid ha vern i andre jurisdiksjoner. Ved å bruke slike bilder på åpne websider gjøres de tilgjengelig over hele verden, og man kan risikere å få krav om kompensasjon fra andre land. NB: Kunstfotografi og fotografi skapt av en profesjonell fotograf kalles for fotografisk verk og faller først i det fri når fotografen har vært død i 70 år, uavhengig av opprinnelse­land.

Lover, forskrifter, rettsavgjørelser og andre vedtak av offentlig myndighet er ikke beskyttet av opphavsrett, og kan også brukes fritt.

Med unntak av filmverk og scenisk fremføring av sceneverk kan åndsverk ifølge åndsverkloven §§ 28 og 43 vises eller fremføres i forbindelse med undervisning. Fremføring kan bety at klassen for eksempel synger en sang, at læreren viser fram et stillbilde ved hjelp av prosjektør, eller at et bokverk strømmes fra Nasjonalbibliotekets bokdatabase. At man spiller en lydfil med musikk eller strømmer lyd fra en strømmetjeneste som Spotify er også fremføring, og altså tillatt.

I tillegg bør det presiseres at når det gjelder fremføring regulerer åndsverkloven kun offentlig fremføring. Dersom fremføringen skjer innenfor det private området er den ikke regulert av loven, og derfor tillatt. Det er derfor viktig å være klar på hvordan begrepet «privat» er å forstå rettslig sett.

I noen sammenhenger nytter det å studere forarbeidene til åndsverkloven for å få klarhet i begrepet. Visning av spillefilm i undervisningssammenheng drøftes eksplisitt i forarbeidene til åndsverkloven. Av Prop. 104 L (2016-2017) side 163 framgår det at spillefilm kan vises for mindre grupper som kan defineres som «privat krets», for eksempel en skoleklasse (denne bestemmelsen omtales gjerne som «klasseromsregelen»). Dette kan skje fordi slik fremføring skal anses for «privat» og dermed ikke omfattet av åndsverkloven. Bakgrunnen for dette er at det i en slik undervisnings­situasjon antas å foreligge nære relasjoner mellom læreren og elevene. Skjer visningen for større grupper eller flere klasser der det ikke foreligger slike nære relasjoner mellom de som er til stede, vil må bruken imidlertid eksplisitt klareres med rettighetshaverene. Se også denne redegjørelsen fra KS advokatene: Offentlig fremføring av filmverk i skole mv..

Det samme gjelder framføring («strømming») av bøker fra Nasjonalbiblioteket når dette skjer innenfor et klasserom – også der Nasjonalbiblioteket oppgir at «Det er kun tillatt å strømme dette materialet til privat bruk». Framføring i klasserommet i grunnskolen og i videregående skole er å anse som «privat bruk», og er derfor tillatt.

Når det gjelder universiteter og høyskoler, der grunnregelen er at forelesningene er åpne for offentligheten, vil fremvisning av film i de aller fleste tilfeller anses som offentlig fremføring etter åndsverkloven § 3 andre ledd bokstav c. åndsverkloven § 43 gir riktignok tillatelse til fremføring i undervisning, men denne gjelder etter § 43 andre ledd bokstav a ikke for fremføring av filmverk. Dette innebærer at fremvisning av film i høyere utdanning, som en hovedregel, krever samtykke fra rettighetshaver.

Det forekommer riktignok undervisningsformer hvor mindre kursgrupper møtes relativt ofte gjennom et helt semester, og der offentligheten ikke har tilgang ( kollokvier, studioundervisning, o.l.). Slike grupper kan etter omstendighetene anses som en privat krets, hvor samtykke fra rettighetshaver ikke er nødvendig.

Når det gjelder gjenbruk av materiale gir Åndsverkloven § 37 hjemmel for bruk av illustrasjoner i kritisk og vitenskapelig fremstilling, inklusive «skrifter bestemt til bruk i opplæring». Dette er en ganske komplisert bestemmelse, som du kan lese mer om her.

Fribruks-lisenser

Det finnes dessuten mye materiale som kan brukes fritt i undervisningsvirksomhet fordi det av rettighetshaverene er utstyrt med lisenser (for eksempel fra Creative Commons) som tillater fri bruk til undervisningsformål. Norgesuniversitetet har på sin side DelRett en oversikt over digitale ressurser på nett som fritt kan brukes i undervisning. Vær oppmerksom på at verk med en Creative Commons-lisens er, som andre verk, beskyttet av lov om opphavsrett. Du er, som alltid når du bruker verk, forpliktet til å opplyse om navn på opphavspersonen og kilde. Du må også opplyse om hvilken lisens som gir hjemmel for bruk av verket. Andre steder på dette nettstedet kan du lese mer om reglene for gjenbruk av materiale med Creative Commons-lisens.

At verk kan brukes fritt innebærer at det både er lov til å fremføre verket i og utenfor klasserommet, og at det kan lages fysiske og digitale kopier som kan gis til elevene og legges åpent tilgjengelig i læringsplattformer. Dersom verket er utstyrt med en Creative Commons-lisens er det ofte også tillatt å bearbeide verket, for eksempel ved å gjøre tilføyelser og oppdateringer. Men vær oppmerksom på at ved noen Creative Commons-lisenser hefter det en egen klausul («Ingen bearbeidelse»), og dersom denne klausulen inngår i lisensen er det ikke lov å endre verket.

Standard YouTube-lisens

Siden 2011 har det vært mulig for opplastere å lisensiere innhold de legger på YouTube under en Creative Commons-lisens (CC BY). Slikt innhold kan som annet innhold med denne CC-lisensen fritt gjenbrukes og remikses så lenge du oppgir kilde og navngir opphavspersonen.

Alle andre videoer som ligger på YouTube er underlagt en «standard YouTube-lisens». Denne er langt mer restriktiv med hensyn til gjenbruk. Du kan imidlertid fremføre (spille av) slike videoer i klasserommet. Dette er fordi man i Norge betrakter en liten og klart avgrenset gruppe, for eksempel en skoleklasse, som en «privat krets», og å vise en videofilm for en privat krets er lov i Norge.

Andre lisenser

En del rettighetshavere tilbyr tilgang til digitalt materiale (i form av digitalisert tekst, lyd, stillbilder, og levende bilder) gjennom egne lisensavtaler. For eksempel er det vanlig at Universitetsbibliotekenes kjøper tilgang til digitale utgaver av tidsskrifter og bøker direkte fra utgiverene. Verk som er tilgjengelig gjennom disse lisensene omfattes ikke de rammeavtalene som norske læresteder har med Kopinor og andre vederlagsorganisasjoner (se neste avsnitt).

For slike verk kan man spørre biblioteket som har inngått avtalen om hva slags bruk avtalen gir hjemmel for. Det vanlige er imidlertid at avtalen gir ansatte og studenter/elever rett til fri bruk av materialet i samband med forskning og undervisning. Dette omfatter som regel rett til å ta utskrifter, og til å kopiere og lagre relevante utdrag av verk på lukket læringsplattform, samt framføring på skjerm og elektroniske tavle. Det er imidlertid ikke lov å endre slike verk, eller å legge dem ut på åpne nettsider.

Bruk under rammeavtaler

For verk som ikke er falt i det fri eller der rettighetshaver ikke regulerer bruken eksplisitt gjennom Creative Commons eller annen type lisens, så er det ofte likevel mulig å bruke verk i utdanningsinstitusjoner. Dette fordi de eksisterer en rekke rammeavtaler mellom utdanningssektoren og såkalte vederlagsorganisasjoner som gir skoler, høyskoler og unibersiteter anledning til å gjøre bruk av ulike verk mot at det betales et vederlag.

Avtalepartnerene her kan på den ene siden være skolen, høyskolen, universitet, kommunen, fylkeskommunen eller staten, og på den andre siden vederlagsorganisasjonene for tekst, lyd, stillbilder, og levende bilder. For bruk som skjer med hjemmel i slike avtaler hefter det imidlertid flere restriksjoner enn for verk som har falt i det fri eller er utstyrt med en Creative Commons-lisens.

Nedenfor går vi summarisk gjennom de viktigste av disse rammeavtalene og hvordan de regulerer bruk i samband med undervisning.

Tekst

Kopinor er den vederlagsorganisasjonen i Norge som forvalter ulike rammeavtaler som gir hele utdanningssektoren rett til å kopiere tekster til bruk i undervisningssektoren. Du finner omtale av de ulike avtalene (inklusive avtaler for undervisningssektoren) på denne siden hos Kopinor. Nedenfor følger en oppsummering av hva avtalen innebærer for offentlige grunn- og videregående skoler, samt høyskolene og universitetene.

Det som omfattes av avtalen er alt utgitt materiale på norsk og utenlandsk som bøker, tidsskrifter, blader, aviser m.m. samt innhold fra Internett som ikke som befinner seg i det fri eller er utstyrt med en eksplisitt lisens fra rettighetshaver.

Du kan, med hjemmel i Kopinor-avtalen:

• Lage papirkopier fra bøker, aviser, tidsskrifter o.l.
• Skanne inn og lagre trykt materiale.
• Kopiere og lagre digitalt materiale på læringsplattformen, samt på enkeltstående PCer, minnepinner e.l.
• Lagre og bruke digitalt materiale på skjerm og elektroniske tavle.
• Sende materiale på e-post til elever og kolleger.
• Ta utskrift av digitalt materiale.

Men for materiale som Kopinor forvalter rettighetene til, kan du ikke:

• Lage digitale kompendier i form av digitale samlinger med kopier av forhåndsdefinert kursmateriale som pensum eller anbefalt lærestoff.
• Kopiere fra digitalt materiale som åpenbart er ment for kjøp, for eksempel fra kommersielle bildearkiver.
• Legge digitalt materiale andre har opphavsrett til ut på åpent nett.

Materiale som ikke er forhåndsdefinert som en del av pensum kan videreformidles internt i fysisk format (for eksempel som papirkopier som deles ut i klassen) og i digital form (for eksempel som vedlegg til epost, eller ved å gjøres tilgjengelig gjennom læringsplattformen). Slikt materiale kan være digitale filer (herunder filer som er digitalisert fra papir), digitale lysark eller lenker til filer på internett. Dette materialet må imidlertid ikke legges ut på åpne internettsider.

Kopiering av fysisk og digitalt materiale er dessuten begrenset med hensyn til omfang:

• Fra bøker som er å få i handelen kan du kopiere inntil 15 % av sidetallet, men likevel en hel novelle eller et helt kapittel eller lignende avsnitt. Fra bøker som ikke lenger er å få i handelen eller direkte fra utgiver innen rimelig tid, kan det imidlertid kopieres inntil 30 % av sidetallet.
• Fra vitenskapelige tidsskrifter: Inntil to artikler per år fra samme nummer, men ikke mer enn 25 % av sidetallet.
• Fra aviser, ukeblader, ikke-vitenskapelige tidsskrifter, osv. kan det kopieres uten omfangsbegrensninger.
• Materiale lagt ut på åpne nettsider kan kopieres uten omfangsbegrensninger.
• Fra notesamlinger på 32 sider eller mer kan du kopiere inntil 15 % av sidetallet, men maksimum 10 sider fra hver enkelt publikasjon, dog inntil en hel sats e.l. for teoriundervisning. Det er ikke tillatt å kopiere noter til bruk ved offentlig fremføring med mindre det skjer som ledd i undervisning og under forutsetning av at institusjonen er arrangør.
• Kopiering skal ikke erstatte kjøp av publikasjoner som det ellers ville være naturlig å anskaffe.
• Avtalte lisensvilkår knyttet til digitale produkter må respekteres.

Musikk

Bruken av musikk i undervisningssektoren reguleres, som sagt, av åndsverkloven. Den gir tillatelse til å spille musikk, for eksempel fra strømmetjenester, og fremføre musikk, for eksempel som allsang.

Åndsverkloven gir imidlertid ikke lov til å distribuere kopier av musikk, eller å legge musikk som er rippet fra (for eksempel) en CD ut på åpent nett eller i læringsplattformen. Åndsverkloven gir heller ikke hjemmel til å lage såkalte remixer der det gjøres endringer eller tilføyelser i opptaket. Skal det distribueres kopier av musikken, for eksempel som lydspor på en videofilm som produseres av elever/studenter for å dokumentere et prosjekt, eller det skal eksperimenteres med remixing er man altså henvist til å bruke musikk som er utstyrt med en passende Creative Commons-lisens.

Stillbilder

Bono forvalter rettighetene til kopiering av stillbilder (fotografiske verk og annen billedkunst) på vegne av omtrent 1700 norske og 50 000 utenlandske kunstnere. Bono og Universitets- og høyskolerådet (UHR) har kommet fram til en mønsteravtale som tilrettelegger for digital bruk av bilder i undervisningssektoren. Undervisningsinstitusjoner som har sluttet seg til avtalen har rett til digital bruk av kunstverk og stillbilder som Bonos forvalter rettighetne til. Avtalen finnes på Bonos nettsider, og befinner seg i skrivende stund her. Samme sted ligger en lenke til en oversikt over hvilke institusjoner som har avtale. (Dersom URLen ikke fungerer kan man som regel finne den ved å søke på «UHR» på Bonos nettsted.)

Dersom din institusjon har avtale med Bono kan du:

• Gjengi kunstverk i digitale læremidler til bruk i institusjonens undervisningsvirksomhet.
• Fotografere/skanne et kunstverk for digital innlegging.
• Lage adgangsbeskyttede databaser med kunstverk som kan benyttes av lærere og elever/studenter i samband med undervisning. Opprettelse av slike databaser skal imidlertid rapporteres til Bono.
• Gjøre kunstverk tilgjengelig for studenter og ansatte i passordbeskyttet nettverk og via epost, diskett, CD-rom eller annet digitalt lagringsmedium.
• Laste ned verk for utskrift til egen bruk i undervisning.
• Gjengi kunstverk i student- og forskningsarbeider, for eksempel prosjektarbeid, innleveringsoppgaver, eksamensbesvarelser og doktorgradsarbeider.

Men for materiale som Bono forvalter rettighetene til, kan du ikke:

• Tilgjengeliggjøre verk i andre publiseringsformer, for eksempel trykt publikasjon for utgivelse.
• Digitalisere allerede eksisterende fotografier av kunstverk, uten tillatelse fra fotografen .
• Kopiere fra digitalt materiale som åpenbart er ment for kjøp, for eksempel kommersielle bildearkiver.

Vær oppmerksom på at selv om det er snakk om originalmalerier som institusjonen selv eier så krever digitalisering, kopiering, og annen tilgjengeliggjøring av kopier tillatelse fra rettighetshaver med mindre bruken har hjemmel i avtale med Bono.

For ordens skyld gjør vi også oppmerksom på at bilder som man «finner» rundt om på nettet, for eksempel på Facebook, og på fotonettsteder som Flickr, omfattes av lov om opphavsrett. Med mindre slike bilder har falt i det fri, er snapshots med opprinnelse utenfor EØS, eller er eksplisitt utstyrt med en gyldig lisens som tillater gjenbruk (for eksempel en Creative Commons-lisens) trenger du tillatelse fra rettighetshaver før du kopierer slike bilder på papir eller legger kopier av dem dem inn i læringsplattformer eller i digitale kompendier.

Levende bilder og radioopptak

Norwaco er en vederlagsorganisasjon som inngår avtaler om sekundær utnyttelse av lydopptak (bortsett fra musikkverk) og levende bilder. Norwaco har standardavtaler for bruk av verk som omfatter ulike typer undervisning.

For offentlige grunn- og videregående skoler inngås avtale med kommunen eller fylkeskommunen, og avtalen omfatter samtlige skoler i kommunen eller fylket. For private grunn- og videregående skoler inngås avtale med den enkelte skolen. Det samme gjelder for folkehøyskoler, og høyskoler og universitet.

De konkrete avtalene for ulike skoleslag kan lastes ned fra Norwacos nettsider (klikk deg videre via lenkene du finner på siden om undervisning. Nedenfor følger en oppsummering av hva avtalen innebærer. Du må sjekke at din institusjon omfattes av en slik avtale før du evt. benytter deg av den.

Dersom din institusjon har en slik avtale med Norwaco kan du:

• Ta opp fjernsynsprogram fra NRK1, NRK2 og TV2s hovedkanal og bruke disse i undervisningen, med unntak av spillefilmer.
• Ta opp og bruke radioprogram fra NRKs kanaler og bruke disse i undervisningen.
• Kopiere opptakene på fysiske medier som CD, VHS, DVD, CD-R eller tilsvarende separate lagringsmedier.
• Gi opptakene til studenter for selvstudium på lærestedets bibliotek.
• Vise korte filmsekvenser i form av «sitat» der formålet er kritikk, analyse, drøftelse eller belysning av problemene som filmen tar opp.
• Vise spillefilm for mindre grupper som kan defineres som «privat krets», for eksempel en skoleklasse (se utdypning nedenfor).

Det spiller ingen rolle om opptaket gjøres på skolen, hjemme, i AV-sentralene eller andre steder.

Men for materiale som Norwaco forvalter rettighetene til, kan du ikke:

• Legge ut radioprogram, TV-program eller filmer på åpent nett eller i læringsplattformen.
• Foreta endringer, tilføyelser eller forkortelser av opptakene.

Norwaco-avtalen gir ikke hjemmel for å vise film som «må oppfattes som også bestemt for annen bruk enn fjernsyn», dvs. kinofilm og andre filmer som anses å ha et annet marked enn fjernsyn.