Dersom du har en blogg har du kanskje lyst til å legge ut bilder, video og lydsnutter i bloggen din for å gjøre den mer spennende og tiltalende. Spørsmålet er så hvordan man gjør dette uten å komme i konflikt med lov om opphavsrett.

I denne artikkelen forsøker vi å gi en kortfattet oversikt over hva som er tillatt dersom du bruker kreativt materiale (som fotografier, tegninger og malerier, samt video og lydsnutter) som andre enn deg selv har skapt, på en ikke-kommersiell blogg (for et nettsted som man tjener penger på kan det gjelde andre regler).

Bortsett fra verk som du har skapt selv (og derfor selv har opphavsretten til) er det tre typer verk som du uten problem kan bruke i en blogg:

1. Verk som av rettighetshaver er utstyrt med en spesifikk fribrukslisens som gir deg tillatelse til å bruke verket.
2. Verk som har falt i det fri.
3. Verk der du har fått eksplisitt tillatelse fra rettighetshaver til å bruke verket.

NB: Uansett hva slags bruk det er snakk om er det viktig at man respekterer opphavspersonens ideelle rettigheter som er nedfelt i åndsverkloven §  5. Bestemmelsen innebærer at når du gjør et verk tilgjengelig for allmenheten (som rent teknisk er hva du gjør når du legger en kopi av verket ut på en blogg eller annen nettside), så skal du oppgi navnet på den som har skapt verket (opphavspersonen).

Videre plikter du som blogger å respektere personvernet. Grunnregelen i Norge er at fotografi som avbilder en person kan ikke gjengis eller vises offentlig uten samtykke av den avbildede. Du kan lese mer om fotografier og personvern her.

Fribruks-lisenser

Det finnes materiale som kan brukes fritt på blogger fordi det av rettighetshaverene er utstyrt med en forhåndstillatelse til bruk, for eksempel ved å utstyre verket med en passende lisens fra Creative Commons.

Det finnes en egen portalside med oversikt over søketjenester fra ulike organisasjoner som lar seg søke etter materiale som kan være underlagt en Creative Commons-lisens. Dersom du planlegger å bruke denne siden, så må du være oppmerksom på følgende:

Websiden search.creativecommons.org er ikke et arkiv eller en søkemotor. Alt den gjør er å gi en oversikt over ulike søketjenester som tilbys av ulike uavhengige organisasjoner. Creative Commons har ingen kontroll over hva disse søketjenestene gjør. Du må ikke automatisk anta at resultatene som de ulike søketjenestene returnerer er tilgjengelig under en Creative Commons-lisens. Før du bruker slikt materiale bør du selv verifisere at verket det er snakk om faktisk er tilgjengelig under en Creative Commons-lisens. Vær også oppmerksom på at organisasjonen Creative Commons ikke har noe register over materiale som er utstyrt med Creative Commons-lisens, og kan ikke gi deg svar på hva som er, og hva som ikke er, tilgjengelig under en slik lisens. Dersom du er i tvil om den opphavsrettslige statusen til materiale du har funnet gjennom søk, så bør du selv kontakte rettighetshaver for å undersøke om materialet faktisk er underlagt Creative Commons-lisens, eller be om bekreftelse fra nettstedet der materialet ligger om at materialet er korrekt merket med Creative Commons-lisens.

Vær oppmerksom på at verk med en Creative Commons-lisens er, som andre verk, beskyttet av lov om opphavsrett. Du er, som alltid når du bruker verk, forpliktet til å opplyse om navn på opphavspersonen og kilde. Du må også opplyse om hvilken lisens som gir hjemmel for bruk av verket. Les mer om reglene for bruk av materiale med Creative Commons-lisens.

At verk kan brukes fritt innebærer at det er lov til å gjøre uendrede kopier av det tilgjengelig gjennom en ikke-kommersiell blogg. Dersom verket er utstyrt med en Creative Commons-lisens er det ofte også tillatt å bearbeide verket, for eksempel ved å gjøre tilføyelser, manipulasjoner og andre endringer. Men vær oppmerksom på at ved noen Creative Commons-lisenser hefter det en egen klausul («Ingen bearbeidelse»), og dersom denne klausulen inngår i lisensen er det ikke lov å endre verket.

Verk som har falt i det fri

Dersom den som har skapt verket (kunstneren) har vært død i 70 år eller mer har verket falt i det fri, og da kan man fritt benytte materialet slik man ønsker.

Et fotografiske bilde (dvs. et snapshot) som har sin opprinnelse innenfor EØS-området kan brukes fritt 15 år etter utgangen av fotografens dødsår, dersom det i tillegg er mer enn 50 år siden fotografiet ble tatt. Et fotografisk bilde med opprinnelse utenfor EØS-området har ikke vern i Norge, og kan derfor brukes og bearbeides fritt så lenge det ikke vises offentlig utenfor Norge. Bildet kan imidlertid ha vern i andre jurisdiksjoner. Ved å bruke slike bilder på websider gjøres de tilgjengelig over hele verden, og man kan risikere å få krav om kompensasjon fra andre land. NB: Kunstfotografi og fotografi skapt av en profesjonell fotograf kalles for fotografisk verk og faller først i det fri når fotografen har vært død i 70 år, uavhengig av opprinnelse­land.

Lover, forskrifter, rettsavgjørelser og andre vedtak av offentlig myndighet er ikke beskyttet av opphavsrett, og kan også brukes fritt.

Eksplisitt tillatelse

Dersom verket ikke er utstyrt med en Creative Commons-lisens, og det ikke har fallt i det fri kan du kontakte den som har rettightene til verket og spørre om lov til å bruke det. Får du «ja», kan du bruke verket på bloggen din.