Nasjonale retningslinjer for åpen tilgang til forskning

OA logo Rett før sommeren la en arbeidsgruppe nedsatt av Kunnskapsdepartementet frem sitt forslag til nasjonale retningslinjer og tiltak for åpen tilgang til forsknings­publikasjoner (eng: Open Access).

Målgruppen for retningslinjene er individuelle forskere, samt forskningsutførende og forskningsfinansierende institusjoner, mens tiltakene er rettet mot Kunnskapsdepartementet og underliggende aktører. Arbeidsgruppens mandat begrenset seg til retningslinjer for åpen tilgang til fagfellevurderte vitenskapelige artikler, og avskar dermed arbeidsgruppen fra å drøfte åpen tilgang til forskningsdata og til vitenskapelige monografier og antologier. Arbeidsgruppen oppfordrer regjeringen til også å få utredet disse beslektede områdene.

Gruppen foreslår følgende nasjonale retningslinjer for åpen tilgang til forskningspublikasjoner:

  1. Forskere finansiert av norske offentlige midler skal som førstevalg publisere sine vitenskapelige artikler i tidsskrift med åpen tilgang (såkalt gull Open Access).
  2. Forskere som velger tidsskrift uten åpen tilgang, skal gjøre artikkelen åpent tilgjengelig i et vitenarkiv (såkalt grønn Open Access). Tilgang bør gis maksimalt seks måneder etter publisering for STM-fagene (Science, Technology and Medicine) og tolv måneder for humaniora og samfunnsvitenskap i tråd med EU-kommisjonens anbefalinger.
  3. Alle forskningsutførende institusjoner skal sørge for at deres forskningsartikler deponeres i et egnet vitenarkiv senest ved publiseringstidspunktet, uavhengig av publiseringskanal og uavhengig av om det er mulig å gjøre dem åpent tilgjengelig. Deponering er en forutsetning for at artiklene skal telle i den resultatbaserte omfordelingen.
  4. Institusjoner og konsortier som forhandler avtaler med forlag om kjøp av tilgang til elektroniske ressurser skal sørge for at avtalene inneholder tiltak som
    1. muliggjør åpen tilgang,
    2. er transparente med hensyn til betingelser og
    3. er budsjettnøytrale.
  5. Offentlige forskningsfinansierende institusjoner skal bidra til å dekke kostnader til åpen publisering. Private og ideelle organisasjoner som finansierer forskning oppfordres til det samme.
  6. Alle forskningsutførende og forskningsfinansierende institusjoner skal etablere eller revidere egne retningslinjer for åpen tilgang i tråd med de nasjonale retningslinjene.
  7. Alle forskningsutførende institusjoner skal legge til rette for infrastruktur og administrative rutiner som gjør det enkelt for forskerne å følge retningslinjene.

I del to av rapporten foreslår arbeidsgruppen en rekke tiltak for å fremme åpen tilgang til vitenskapelige artikler. Disse retter seg særlig mot følgende områder:

  • insentiver og finansiering
  • tekniske infrastruktur for deponering og vitenarkiv
  • internasjonal samordning
  • informasjonsarbeid.

Tiltakene har som mål å bidra til å endre praksis både hos den enkelte forsker, i forskersamfunnet som helhet, hos forlag, og i forskningsutførende og forskningsfinansierende institusjoner og myndigheter.

Arbeidsgruppen har vært ledet av Torkel Brekke (PRIO/UiO/Civita), og medlemmer har vært Petter Bae Brandtzæg (SINTEF), Johannes Waage Løvhaug (NFR), Tove Klæboe Nilsen (Helse Nord RHF), John-Arne Røttingen (FHI), Oddrun Samdal (UiB), Margunn Aanestad (UiO).

Les hele rapporten: Nasjonale retningslinjer for åpen tilgang til forskningsresultater (rapport til Kunnskapsdepartementet 2016-06-14).

Comments

Tilgang til grunnlagsmateriale

Dette er fint. Det som no manglar er rutiner for tilgang til grunnlagsmaterialet som forskinga bygger på. Det er sjølvsagt tilfelle der dette er vanskeleg (personvern, og så vidare), men i slike tilfelle bør vi heller ta vare på data for så å frigje dei etter ein del år. Målet bør så langt som råd vere at vi skal streve etter etterprøvbare resultat, og som regel er det ingen grunn til ikkje å stille materialet sitt til rådvelde for andre. Tvert i mot: som forskar opplever eg ofte problem med å reprodusere mine eigne resultat nøyaktig, fordi ein eller fleire føresetnader har endra seg på det halve året som har gått frå presentasjon til publikasjon. Viss eg må vere like systematisk for desse grunnleggjande stega som for sjølve presentasjonen (som eg må, for å kunne presentere materialet for andre), vil også eg sjølv vere i stand til å vende attende til det og få nøyaktig same resultat som sist.