Electronic Frontier Foundation (EFF) har nylig publisert Pwning Tomorrow (ordet «Pwning i tittelen» er leet-språk som betyr å eie eller overvinne). EFN kaller utgivelsen for en «antologi med spekulativ skjønnlitteratur». Den inneholder en rekke noveller som benytter science fiction-sjangeren som innfallsport til noen av de problemene vi står overfor i årene som kommer. Du kan laste ned Pwning Tomorrow som en eBok på formatene .mobi (Kindle) og .epub (det meste annet) fra EFFs eget nettsted ved å følge denne lenken: Pwning Tomorrow ebook.

Å fortelle historier for å få folk til å tenke på teknologi i forhold til samfunn er ikke ny idé. Cory Doctorow sier det slik:

Fra Mary Shelley til George Orwell til H.G. Wells til William Gibson har science fiction vært den mest varige, mest overbevisende måte for kunstnere å engasjere seg i tekno-politiske spørsmål.
— Cory Doctorow

De fleste av disse historiene strekker konsepter vi allerede aner konturene av inn i fremtiden. Av og til kan det være at man innvender: «Dette er å dra det litt langt» – men spørsmålet er nettopp: Hvor langt? Å studere noen av disse problemstillingene gir oss både idéer om ting vi kan se fram til, og om fremtidige scenarier vi bør unngå blir en realitet.

I've got the music in me [Charlie Jane Anders] tar utgangspunkt i hvordan for brudd på lov om opphavsrett sanksjoneres i dag, og fremskriver det til det ekstreme: Du blir møtt med sanksjoner dersom du synger en sang inne i hodet ditt. Dette er en selvsagt ganke ekstremt, men det får deg til å tenke: Hvor går er grensen for rettslig håndhevelse av opphavsrett og intellektuell eiendom? Og på hvilket punkt blir dette urimelig?

Nanolaw with Daughter [Paul Ford] forteller historien om en far som lærer sin 10 år gamle datter om mikro-erstatningsrett i en verden hvor dette er blitt det normale. Hun må derfor lære seg hvordan hun forholder seg til en uendelig strøm av erstatningskrav, og hvordan kan skille krav som bør følges opp fra krav som kan betraktes som SPAM. Bemerk at dette er en verden der man kan krever erstatning fra både far og datter når disse, uten først å klarere opphavsrettighetene, synger med når nasjonalsangen avspilles under en baseball-kamp.

Business as Usual [Pat Cadigan] er i bunn og grunn historien om en person som har en jobb som ikke finnes ennå: Å være rådgiver og helpdesk for AI-aktiverte «Internet of Things»-enheter som for eksempel kjøleskap. Det viser seg at nesten halvparten av de yrkene som eksisterer 50 år fram i tid er ikke oppfunnet ennå, men å leve av å veilede kjøleskap til å forstå fenomener som fri vilje og å løse de påfølgende etiske dilemmaer som oppstår fordi kjøleskapet pålegges av helseforsikringsselskapet å være låst på visse tidspunkter, høres ut som en alt for røff jobb for meg.

Andre historier handler om:

• en sprinter som deltar i et fremtidig OL «forsterket» med ben-proteser og alle «overflødige» organer fjernet i konkurransesammenheng (hvem trenger magen sin når man løper) [Slipping - Lauren Beukes]
• en borger-journalist som ved hjelp av styrken til en crowdsource-mobb avverger et terrorangrep [The Smartest Mob – David Brin]
• hva som skjer når Google tar over grensekontroll (fordi regjeringen ikke evner «Å Søke Riktig») [Scroogled – Cory Doctorow]
• koreografert kamp (bokstavelig talt) [Dance Dance Revolution – Charlie Human]

Jeg hadde stor glede av å lese Pwning Tomorrow og gir den min varmeste anbefaling.

Oversatt fra internetNZ. Lisens CC BY 3.0 New Zealand.