Fotografen Odd Andreas Østtveit har tatt et bilde av en kjent FrP-politiker, og lagt bildet ut på WikiMedia Commons merket med verktøyet: “Creative Commons CC0 1.0 Universal Public Domain Dedication”.

Et såkalt “datingfirma” har deretter benyttet dette bildet i en reklamekampanje, der det åpenbart spilles på en utroskaps-episode som hefter ved politikeren. Det er forståelig at både fotografen og den avbildede reagerer på denne bruken av bildet. Ifølge Dagbladet uttaler fotografen:

Bildet er lagt ut til bruk i informasjonsbruk. Men jeg ville aldri ha sagt ja til dette. Jeg er konservativ og finner slikt usmakelig, sier han.
Han opplever at selskapets henvisning til en offentlig lisens er å trekke strikken vel langt.

På spørsmål fra Dagbladet om datingselskapet har dere fått rettigheter til bruk av bildet av politikeren svarer utviklingssjefen i firmaet bak reklamen:

Vi bruker det som kalles «Creative Commons License», svarer Timo Uusi-Kerttula, utviklingssjef for Europa.

Dette er imidlertid ikke svar på det Dagbladet spør om. For det er jo ikke politikeren som ha frigitt bruken av bildet, det er fotografen. Og fotografens frigiving dreier seg om opphavsrettslige forhold, ikke om personvern. Og som det blant annet framgår av OSS/FAQ på dette nettstedet suspenderer ikke et Creative Commons-verktøy personvernet. Dette framgår da også klart av den plakaten Timo Uusi-Kerttula påberoper seg, der det blant annet står:

In no way are the patent or trademark rights of any person affected by CC0, nor are the rights that other persons may have in the work or in how the work is used, such as publicity or privacy rights.

Personvernrettighetene (privacy rights) ved bruk av bilde av norsk borger framgår av åndsverkloven § 45c, der grunnregelen er:

Fotografi som avbilder en person kan ikke gjengis eller vises offentlig uten samtykke av den avbildede.

Det er unntak fra denne grunnregelen (blant annet for å gi hjemmel for fotojournalistikk), men ingen av dem er relevante i denne saken. Det er etter min mening ingen tvil om at bildebruken i dette tilfellet krenker personvernet til den som er avbildet, og at vedkommende etter alt å dømme har krav på erstatning.

Når det gjelder fotografens betenkeligheter er situasjonen mer uoversiktelig. Verktøyet fotografen har benyttet i dette tilfellet er ikke mye brukt. I praksis er dette et verktøy der man fraskriver seg alle rettigheter man i utgangspunktet har som opphavsperson. Og da kan man ikke påberope seg slike rettigheter i ettertid.

Den vanlige Creative Commons-lisensen som brukes på bilder er Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår 3.0. Her står det i punkt 4e følgende:

Ideelle rettigheter forblir uberørt av denne lisensen, i den utstrekning de i henhold til gjeldende rett anerkjennes og ikke er fraskrivbare.

Dette er bare en påpekning av at lisensen ikke berører åndsverksloven § 3, annet ledd, som slår fast:

Har en annen rett til å endre et åndsverk eller å gjøre det tilgjengelig for almenheten, må dette ikke skje på en måte eller i en sammenheng som er krenkende for opphavsmannens litterære, vitenskapelige eller kunstneriske anseelse eller egenart, eller for verkets anseelse eller egenart.

Å bruke et portrettbilde i en utroskapskontekst framstår for meg som krenkende. Hadde fotografen brukt Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår 3.0 på bildet hadde han kunnet stoppet selskapet fra å bruke bildet hans i slik reklame, men med det verktøyet som er benyttet er dette neppe mulig. Bildebruken kan likevel stoppes i Norge, fordi den åpenbart er i strid med personvernet.

Forøvrig kan det diskuteres om dette USAske “Public Domain”-verktøyet er gyldig i Norge. Begrepet “Public Domain” eksisterer i alle fall ikke i norsk opphavsrett. Men det er en kompleks diskusjon som jeg velger å ikke gå inn i her.