Creative Commons-lisensene oversettes og tilpasses til ulike jurisdiksjoner over hele kloden. Den norske oversettelsen av lisensene er derfor tilpasset de lover og forskrifter som gjelder i norsk jurisdiksjon.

Enkelte av lisenstypene tillater gjenbruk av verk. Det betyr at det er tillatt å skape bearbeidelser (for eksempel oversettelser) og adaptasjoner (for eksempel filmatisering av et litterært verk).

Creative Commons-lisensen er forberedt på at gjenbruk kan skje på tvers av jurisdiksjoner og over landegrenser. Når det gjelder framføring og tilgjengeliggjøring av et verk i utlandet, så skal den lisensen som opphavspersonen har utstyrt verket med, legges til grunn. Det er imidlertid vanlig å legge rettstilstanden i det land der verket brukes til grunn dersom det er nødvendig for retten å tolke lisensen.

For eksempel, dersom et verk gjøres tilgjengelig med lisens laget for norsk jurisdiksjon, for eksempel en Navngivelse-Ikkekommersiell-DelPåSammeVilkår 3.0 Norge-lisens, så er det teksten i denne lisensen som gjelder når verket framføres eller gjøres tilgjengelig i USA, men denne teksten vil bli tolket i henhold til amerikansk rett.

Når det gjelder de lisenstypene som tillater at det lages bearbeidelser på samme vilkår, så oppstår det nok en komplikasjon. I dette tilfellet inneholder hver enkelt nasjonale oversettelse av lisensen en klausul som også tillater at bearbeidelser kan gjøres tilgjengelig og framføres under Creative Commons-lisenser utviklet for andre jurisdiksjoner, samt den internasjonale versjonen (unported), forutsatt: 1) at det er snakk om samme eller en senere versjon av lisensen; og 2) lisensen for den andre jurisdiksjonen inneholder de samme lisenselementene. Et verk som er lisensiert under en Navngivelse-Ikkekommersiell-DelPåSammeVilkår 3.0 Norge-lisens, kan altså legges til grunn for en bearbeidelse som gjøres i USA og som gjøres tilgjengelig under en Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 US-lisens.

Både det opphavsrettslige og andre typer vern varierer mellom ulike jurisdiksjoner. I Norge er for eksempel sui generis-vernet av databaser, kataloger og lignende sterkt, i USA er det svakt. I Norge er retten til eget bilde sterkt, i USA er det svakt. I Norge og det kontinentale Europa er vernet av opphavspersonens såkalte ideelle rettigheter (droit moral) lovfestet, i USA er de tilsvarende rettigheter (moral rights) ikke lovfestet, osv.

Når verk krysser landegrensene og beveger seg inn i andre jurisdiksjoner, så vil nok bruken i praksis bli farget av lokal forståelse av opphavsretten og av de nærstående rettighetene. Dette kan være en kilde til konflikt og til uklarhet, dersom denne lokale forståelsen er forskjellig fra forståelsen i det landet verket er skapt. I Creative Commons er dette løst ved at man tilstreber en minimumsløsning, som er gitt form ved at lisensteksten inneholder flere avsnitt der lisensgiver eksplisitt fraskriver seg alle de rettigheter som det etter gjeldende nasjonal lovgivning er mulig å fraskrive seg. Dersom man ikke er komfortabel med at en slik minimumsløsning legges til grunn, så bør man sannsynligvis avstå fra å anvende en av Creative Commons-lisensene.

Dersom du, for eksempel, utgir en katalog eller database under norsk Creative Commons-lisens som tillater bearbeidelser, så vil en bruker i USA kunne bearbeide denne uten å være bundet av de restriksjoner som hefter ved åndsverk i Europa, fordi en katalog eller database i USA har ikke et opphavsrettslig vern slik som det har i Norge og det øvrige EØS-området.

Det er selvsagt umulig å holde seg a jour med det detaljerte innholdet i de ulike varianter av Creative Commons-lisensene som finnes i ulike jurisdiksjoner verden over. Bestemmelsen om at bearbeidelser av verket også kan være underlagt senere utgaver av lisensen så lenge den nye utgaven inneholder de samme lisenselementene som den man benytter betyr dessuten at man som lisensgiver ikke kan vite eksakt hvilke betingelser evt. bearbeidelser av verket i fremtiden vil være underlagt. Creative Commons har mulighet til å ensidig endre lisensbestemmelsene i fremtidige versjoner uten at den enkelte opphavsperson har særlig mulighet til å påvirke dette.

Man må anta at dersom det gjøres slike endringer, så vil de være for å oppklare misforståelse og å avskjære tolkninger som ikke er i samsvar med intensjonene i lisensen. Men dersom det er viktig for deg å vite at det kun er eksakt den lisensen du selv har lagt til grunn som blir brukt, så bør du velge en Creative Commons-lisens med lisenselementet Ingen Bearbeidelse.