Kjartan Vevle skriver[1] at han er glad i alle debatter om E-bøker, men det er likevel mange temaer han ikke tar opp. Først og fremst Elefanten i rommet: Hva skjer med biblioteket, dets rolle og stilling i samfunnet, når/hvis biblioteket ikke lenger eier og kontrollerer sin samling?

Dette spørsmålet har jeg skrevet mye om tidligere som jeg ikke skal gjenta her[2].

Et annet fremtredende spørsmål Vevle ikke tar opp (la oss kalle det Neshornet i rommet), er hvilken rolle fri kultur -- verk hvis vernetid er utløpt og vernede verk som har frie lisenser -- kan spille både for bibliotekenes praktiske muligheter for å formidle kultur og kunnskap, og som et grunnlag for bibliotekenes fortsatte relevans og eksistensberettigelse i nettsamfunnet. Også det har jeg skrevet om før og skal ikke gjenta her[3].

Derimot vil jeg ta utgangspunkt i noen observasjoner rundt følgende lille skjema:

Industriell økonomi: Forlag ↔ bokhandel ↔ bibliotek
Informasjonsøkonomi: Digital utgiver ↔ ? ↔ bibliotek

Jeg skal komme tibake til spørsmålstegnet. La oss først se på forholdet mellom bokhandel og bibliotek:

Jeg tror alle bibliotekarer har et forhold til bokhandelen, iallfall én bokhandel. Det stedet der en kjøpte sine første egne bøker, det andre kule stedet ved siden av det lokale biblioteket.

Bokhandelens mål er å selge bøker.
Bibliotekets mål er å formidle kultur og kunnskap til så mange som mulig, så billig og smertefritt som mulig, gjerne gratis.

Dette er to forskjellige mål. De er ikke nødvendigvis i konflikt, selv om det kan forekomme. Men mer vanlig er det nok at noe som er viktig for den ene aktøren ikke er viktig for den andre. F.eks. er det ikke viktig for bokhandelen at flest mulig får lese en bok, hvis det ikke gir økt salg. Faktisk er det ikke viktig at noen leser boka i det hele tatt, bare de kjøper den. Utover det kan kjøperen gjerne sette den permanent på hylla, bruke den som bordstøtte, dopapir eller brenne den i peisen.

Bokhandelen har ikke noe insentiv til å få folk til å lese, eller til å gi folk gode betingelser for å lese, lære eller dele kunnskap og kultur.

Som sagt, bokhandler er kule[4]. Og det er ikke noe galt i at de vil tjene penger.

Bokhandler vil tjene penger, og forlag vil tjene penger. I noen sammenhenger gjør det at de sitter sammen på den ene siden av forhandlingsbordet, mens biblioteket sitter på den andre siden. Selv om bokhandelen tilfeldigvis skulle ha bibliotek i navnet sitt.

I den industrielle økonomien var det ikke noen uklarheter om dette, fordi rollefordelingen var så klar, fastlagt og tydelig.

I den digitale økonomien er det helt annerledes, fordi fleksibiliteten i den nye teknologien gjør rollene flytende, slik at aktørene kan endre sine roller, kombinere flere av rollene med hverandre, og kanskje lage helt nye roller. En forfatter kan også være utgiver. En utgiver kan være et bibliotek, eller et bibliotek kan være en utgiver i direkte samarbeid med en forfatter. Men hvor blir det av bokhandelen oppi alt dette? Noen snakker om aggregatorer[5], store potensielt automatiserbare oppsamlingsarkiver på nett som den digitale bokhandler-rollen. Men alle kan i utgangspunktet bli en aggregator, det er bare å ha båndbredde nok + litt lur geriljamarkedsføring og jungeltelegraf. Et forlag kan bli en aggregator. En forfatterforening eller et forfatterkollektiv kunne bli en aggregator. Et ny teknologi/nye medier-firma kunne bli en aggregator. Til og med et bibliotek kunne bli en aggregator. Kanskje spesielt et bibliotek. Aggregatoren må ha eller samarbeide med et verkregister som Genero[6] eller tilsvarende tjenester.

Dette var et forsøk på en grov skisse av hva som kan rommes i spørsmålstegnet i det lille skjemaet ovenfor.

Men i dette bildet blir det veldig rart at noen prøver å lage og klamre seg til en veldig fast rolle på akkurat det området som er det aller mest flytende i hele skjemaet, nemlig det som grovt sett tilsvarer bokhandelen i industri-økonomien. Enda rarere blir det når vi ser på hvilke krumspring de må foreta seg for å prøve å få det til å gå opp: Den grunnleggende endringen er at eksemplarer ikke lenger er faste, begrensede, fysiske størrelser, men har blitt til flytende, nesten selvkopieriende datastrømmer. Dermed kan man ikke selge eksemplarer, men skal "selge"[7] tidsbegrensede lisenser istedet.

Eller med Kjartan Vevles ord: Målet for Biblioteksentralens Weblån er å "opprettholde en forretningsmodell som er lik den for fysiske bøker i biblioteket". Biblioteksentralens forretningsmodell er altså å spikre fast vann i taket, og de tror at de skal lykkes med dette ved å kreve eierskap og kontroll over spikerne og hammeren; eller ved å være vaktmester for eieren av spikerne og hammeren.

Man kan si mye om denne modellen, men det som iallfall er klart at Biblioteksentralen ønsker å fylle en digital nisje som antas å tilsvare bokhandelen i industri-økonomien, der de selger lisenser istedenfor bøker og tror at det skal fungere på samme måte. Dels på grunn av teknologiens beskaffenhet, men mest på grunn av aktør-rollenes indre logikk, medfører dette at Biblioteksentralen sitter sammen med forlagene på den andre siden av forhandlingsbordet, på motsatt side av bibliotekene. Denne modellen gir ikke insentiv til å fremme bibliotekenes interesser og oppgaver (og slett ikke hverken fri-lisensiert eller gratis formidling, det blir jo konkurrenter), og derfor fremstår resultatet som så dårlig for bibliotekene. Det enkleste for en bokhandel er jo å få sine kunder til å godta forlagenes betingelser.

[1] http://tinyurl.com/weblaan1

[2] Se f.eks.:
http://tinyurl.com/ebok06
http://tinyurl.com/ebok05
http://tinyurl.com/ebok03
http://tinyurl.com/ebok01

[3] Fri kultur eller proprietær kultur:
Hva er bibliotek-sektorens rolle i tilrettelegging av fri kultur?
http://creativecommons.no/node/38

[4] Cory Doctorow skrev forøvrig nylig en god artikkel om lesere, forfattere og bokhandler:
http://www.locusmag.com/Perspectives/2011/09/cory-doctorow-why-should-an...

[5] http://en.wikipedia.org/wiki/Aggregator

[6] Genero: Register og økosystem for frie verk
http://kunnskapsallmenning.no/cc/cc26.html

[7] Den "leie" undergravingen av kjøp og salg av eksemplarer
http://efn.no/foredrag/ft/ke49.html