En bearbeidelse er et verk som er basert på et annet verk, men som er bearbeidet på en eller annen måte. Kopier er som hovedregel ikke bearbeidelser, selv om kopien er innkapslet i et annet verk.

Hva dette eksakt innebærer diskuteres fortsatt i den juridiske litteraturen, men typiske eksempler og klare på bearbeidelser er oversettelser av tekst fra ett språk til et annet, eller at en roman brukes som utgangspunkt for et hørespill, teaterstykke eller spillefilm.

Det kan diskuteres hvorvidt det å synkronisere musikk som tonefølge til levende bilder eller stillbilder faller inn under definisjonen av en bearbeidelse. Men i dette tilfelle er spørsmålet løst innenfor Creative Commons-lisensregimet ved at dette er nevnt eksplisitt i lisensen. Der står det at ved slik synkronisering skal resultatet (bilder + musikk) alltid betraktes som en bearbeidelse.

Når det gjelder bruk av bilder som illustrasjoner til tekst, så er dette imidlertid å betrakte som en samling og ikke som en bearbeidelse.

Uten å gå inn på juridiske spissfindigheter vil vi gjøre det klart at for at noe skal regnes som en bearbeidelse må arbeidet endres på en måte som normalt ikke dekkes av en vanlig brukstillatelse for det aktuelle medium. I aviser er det for eksempel vanlig å beskjære fotografier for å få dem til å passe på siden. I en slik kontekst er derfor ikke skalering og beskjæring regnet som en type endringer som fører til at sluttresultatet regnes som en bearbeidelse. Å benytte et bilde til illustrere en artikkel eller en annen tekst regnes heller ikke som en bearbeidelse.

Det er imidlertid viktig å merke seg at alle seks Creative Commons-lisensene tillater brukeren å utøve de rettigheter som tillates under lisens i et hvilket som helst format eller medium, også når lisensen ikke tillater bearbeidelser. Dette innebærer for ekempel at du alltid har tillatelse til å kopiere en digital fil fra et medium til et annet, eller fra ett format til ett annet, og også at du alltid har tillatelse til å skrive en fil ut på papir.