EU-kommisjonen la i september fram et forslag om å modernisere opphavsretten i Europa. Den nye loven møter dessverre ikke behovene til europeiske innbyggere, lærere og forskere. I stedet for å understøtte en effektiv overgang til informasjonsøkonomien, opprettholdes status quo fra den analoge tidsalder.
Forslaget inkluderer en ny mulighet for de store forlagshusene til å skattlegge lenking til deres innhold, og et krav til nettsteder om å overvåke og filtrere innhold. Forslaget vil redusere den enkeltes mulighet til å få tilgang til og dele innhold.
En ny “link tax”
EU-kommisjonen lovet i utgangspunktet å modernisere opphavsretten. Men i stedet for å foreslå et velfungerende juridisk rammeverk som adresserer bekymringene til frivillige organisasjoner og sluttbrukere, beskytter forslaget som nå er lagt fram de tradisjonelle forretningsmodellene ved å legge til rette for det Kommisjonen omtaler som en "velfungerende markedsplass".
Kommisjonen har som en del av utkastet til opphavsrettsdirektiv under Digital Single Market også foreslått å tillate nyhetsutgivere å knyttet opphavsrett til metadata som automatisk vises sammen med de fleste lenker. Dette gjør at lenking til nyhetsinnhold på nett vil kreve lisens og en eksplisitt tillatelse fra nyhetsutgiveren. Dette vil gi også gi nyhetsutgivere retten til å ta gebyr fra nettsteder når disse tilbyr sine brukere å lese nyhetsinnhold lenket opp med bruk av metadata og små tekst-snutter.
En katastrofe for lærere, ideelle organisasjoner og enkeltpersoner
I forslaget krever EU-kommisjonen også at det etableres løsninger som kan overvåke og filtrere innhold brukere skaper og legger ut på nettet. Hver eneste nettside eller tjeneste som lar noen laste opp eget innhold vil måtte utvikle eller anskaffe dyr teknologi som kan overvåke og rapportere om materiale som rettighetshavere ønsker å blokkere.
Utkastet til opphavsrettsdirektiv berører ikke bare innholds aggregatorer og søkemotorer. Forslaget gir rettighetshaverne mulighet til også å fakturere ideelle organisasjoner, sosiale media plattformer og enkeltpersoner som kommuniserer på nettet gjennom bruk av lenker. Det gjøres visse unntak for utdanningssektoren, men tross disse vil forslaget gjøre det vanskeligere for lærere og utdanningspersonell og gi betydelig økte kostnader for utdanningssystemene over hele Europa.
Tilgangen til det meste av audiovisuelt innhold vil fortsatt hindres av såkalt geo-blokking (som EU-kommisjonen tidligere har forpliktet seg til å terminere). Nettbaserte plattformer kan nå bli tvunget til å samarbeide med rettighetshavere om også å sensurere innhold som deles av deres brukere. Hele «pakken» mangler fremtidsrettede, innovasjonsvennlige tiltak som utnytter de muligheter som digitaliseringen gir for brukere, innholdsutviklere, bedrifter og offentlige institusjoner i Europa.
Vi må handle nå
Til tross for motstand fra flere enn 120 000 Internett-brukere og dusinvis av organisasjoner og interessegrupper, har EU-kommisjonen gått videre med sin plan. Nå som saken skal legges frem for Europaparlamentet har vi imidlertid en reell sjanse til å stoppe forslaget. Blir det vedtatt vil det ha samme effekt i Norge som om vi var fullverdige medlemmer av EU.
Europeiske aktivister og organisasjoner forener når krefter for å sende et klart budskap til EU-parlamentet. Vi oppfordrer alle som mener at det frie og åpne Internett er verdt å kjempe for til å fylle ut dette oppropet på OpenMedia.
Alek Tarkowsky er medforfatter på denne teksten sammen med Christer Gundersen.
Bio for Alek Tarkowsky:
PhD. Direktør for Centrum Cyfrowe, en polsk digital tenketank. En av grunnleggerne og koordinator for Creative Commons Polen, aktivt involvert i Communia, den europeiske foreningen på Digital Public Domain. Han har et tiår med erfaring i å fremme åpne modeller for innholdsproduksjon og deling, frie lisenser og opphavsrettsreform.
Nettressurser som er brukt i denne teksten: