Først, la meg bemerke så lenge vi snakker om versjon 3.0 av CC-lisensene så er jeg enig med de som hevder at CC var uegnet for (offentlige) datasett. I CC versjon 3.0 var det tatt et grep der lisensgiver oppga alle de rettigheter som norsk/europeisk databasevern ga dataforvalter. Dette grepet gjør at CC 3.0 framstår som et forsøk på å overstyre EUs databasedirektiv, som i Norge er implementert i åndsverkloven åndsverkloven § 43. Dette er neppe ønskelig.

I versjon 4.0 av CC-lisensene er dette endret, og databaserettigheter lisensieres på lik linje med opphavsrettigheter og nærstående rettigheter.

I avsnittet “Lisenskompatibilitet” i NLOD er CC versjon 4.0 ikke nevnt, da denne ikke forelå på det tidspunkt NLOD ble skrevet. Det står imidlertid eksplisitt at for de deler av informasjonen som ikke utgjør databaser er NLOD kompatibel med CC Attribution/Navngivelse (samtlige versjoner), og at for de deler av informasjonen som utgjør databaser, er NLOD kompatibel med Open Data Commons Attribution License (versjon 1.0). Med dette som utgangspunkt er det sannsynlig at NLOD også er kompatibel med CC Attribution/Navngivelse versjon 4.0 (CC BY 4.0) både for de deler av informasjonen som utgjør databaser, og for de delene som ikke gjør det. NLOD er altså ikke en copyleft-lisens, men kompatibel med den mest tolerante CC-lisensen.

Nedenfor følger en nærmere sammenligning av lisensene. I og med at jeg betrakter NLOD som kompatibel med CC BY 4.0 dreier deg altså mer om ulikheter i presentasjon, enn hva lisensene innebærer.

Først gir versjon 4.0 av CC-lisensene en definisjon av databasevern (i del 1):

“Sui Generis Database Rights means rights other than copyright resulting from Directive 96/9/EC of the European Parliament and of the Council of 11 March 1996 on the legal protection of databases, as amended and/or succeeded, as well as other essentially equivalent rights anywhere in the world.”

Videre er det en klar angivelse av hva CC lisensen forplikter lisenstaker til, og under hvilke situasjoner plikten inntreffer (i del 4):

“Where the Licensed Rights include Sui Generis Database Rights that apply to Your use of the Licensed Material:

1. for the avoidance of doubt, Section 2(a)(1) grants You the right to extract, reuse, reproduce, and Share all or a substantial portion of the contents of the database; if
2. You include all or a substantial portion of the database contents in a database in which You have Sui Generis Database Rights, then the database in which You have Sui Generis Database Rights (but not its individual contents) is Adapted Material; and
3. You must comply with the conditions in Section 3(a) if You Share all or a substantial portion of the contents of the database.”

Vilkåret i punkt a (“Share all or a substantial portion of the contents of the database”) er forøvrig ett ekko av fortalen til EU, der det heter at:

“(41) Whereas the objective of the sui generis right is to give the maker of a database the option of preventing the unauthorized extraction and/or re-utilization of all or a substantial part of the contents of that database;” (min utheving).

og det tilsvarende i åndsverkloven §43:

“enerett til å råde over hele eller vesentlige deler av arbeidets innhold” (min utheving).

Ser vi på NLOD, så mangler denne presiseringen. Det står riktignok at:

“Lisensen skal ikke begrense noen rettighet eller frihet som lisenstaker [...] som følger av unntak eller begrensninger i åndsverkloven.”

Jeg oppfatter NLOD på dette punkt som juridisk identisk med CC BY 4.0 (dvs. det følger av bakgrunnsjussen for NLOD at ingen lisens er nødvendig for å dele, bearbeide eller gjøre tilgjengelig for allmennheten uvesentlige deler av databasen).

Jeg har imidlertid inntrykk av mange som bruker NLOD ikke er klar over at dette følger automatisk av bakgrunnsjussen, og derfor tror at ved å bruke NLOD har dataforvalter mer kontroll over dataene enn det som rent faktisk er tilfelle.

Det er altså ingen faktiske forskjeller mellom CC 4.0 og NLOD mht. lisensiering av databaser og datasett – men vil hevde at CC 4.0 er mer transparent i forhold til hva rammene er. NLOD krever at brukere forstår mer av bakgrunnsjussen for å bli forstått rett – og det er ofte en utfordring.

NLOD drøfter ikke DRM. Dette kan imidlertid være et viktig poeng i forhold til åpne datasatt. Et typisk brukstilfelle kan være at noen benytter åpne datasett under en CC BY-lisens og gjør en foredling (bearbeidelse) av disse tilgjengelig på en plattform med automatisk DRM (f.eks. i form av en Apple iPad app). I så tilfelle følger det av CC BY (som bearbeidelsen for iPad må være underlagt) at det finnes en eksplisitt tillatelse fra lisensgiver som gir fullmakt til å knekke DRM og “frigjøre” bearbeidelsen, slik at den også kan deles utenfor Apples økosystem. Hadde datasettet vært publisert under NLOD ville man, så vidt jeg kan se, ikke kunnet gjøre dette.

NLOD drøfter ikke bearbeidelser (adapsjoner) av databaser, men jeg går ut fra at dette innebærer at bearbeidelser er tillatt. Det samme gjelder kommersiell utnyttelse av materialet.

CC-lisensene finnes som kjent også i form av mindre tolerante varianter enn CC BY. Det finnes for eksempel CC-lisenser som tillater ordrett deling, men ingen bearbeidelse (ND-klausulen), CC-lisenser som tillater bearbeidelser, men krever i så fall at bearbeidelsen deles på samme vilkår (SA-klausulen), og CC-lisenser som forbyr kommersiell utnyttelse av materialet (NC-klausulen). Det kan sikkert diskuteres om disse tingene er ønskelig når det gjelder databaser og datasett, men mulighetene finnes i alle fall dersom man velger Creative Commons versjon 4.0.